Bundala National Park, Nasjonalpark og biosfærereservat i Southern Province, Sri Lanka

Bundala nasjonalpark er et beskyttet område med kystnære våtmarker, laguner og sandstrender som strekker seg omtrent 20 kilometer langs sørkysten. Landskapet har flate vannflater og myrland som brukes av en rekke fugle- og marine arter.

Det beskyttede området begynte som et viltreservat i 1969 og ble senere anerkjent i 1991 som Sri Lankas første Ramsar-våtmarksområde. Dets utnevnelse til nasjonalpark i 1993 gjenspeilet en voksende anerkjennelse av den økologiske betydningen av denne kystregionen.

Parkens navn kommer fra landsbyen Bundala i nærheten, og Palu-treskogen på sanddynene øst for landsbyen er en skogstype som ikke finnes andre steder på Sri Lanka. Lagunene Koholankala og Mahalewaya er nesten helt utbygd for saltproduksjon, en gammel bruk av disse våtmarkene. I 2005 startet Department of Wildlife Conservation og Field Ornithology Group of Sri Lanka National Bird Ringing Programme her.

Parken ligger 245 km sørøst for Colombo; tørkesesongen varer fra mai til september og årsnedbøren er 900–1 300 mm. Terrenget er flatt, fra havnivå opp til 10 meter, og luftfuktigheten er i snitt 80 %. Det er flest fugler når trekkfuglene kommer for vinteren på den nordlige halvkulen.

Ifølge den russiske kilden legger alle fem havskilpaddearter som er registrert i Sri Lanka egg på stranden ved parken. Parken huser også to krokodillearter, saltvannskrokodillen og sumpkrokodillen, samt to endemiske krypdyr: padden Bufo atukoralei og slangen Xenochrophis asperrimus.