Daisen-in, Zen-tempel og steinhage i Kita-ku, Kyoto, Japan

Daisen-in er et undertempel i Daitoku-ji i Kita-ku, Kyoto, grunnlagt av Kogaku Sōkō og bygget mellom 1509 og 1513. Hovedhagen er en L-formet stripe som er 3,7 meter bred nordøst for shoin, med steiner som antyder fjell og en foss, klipte busker som forestiller en skog, og raket hvit grus som en elv som deler seg i et Midtsjø og et Hav. Hojon, reist i 1513 som Sōkōs pensjonistbolig, har Japans eldste nisje (tokonoma) og inngang (genkan), begge nasjonalskatter.

Daisen-in ble grunnlagt i 1509 av Kogaku Soko, den 76. abbeden i Daitoku-ji, og bygget mellom 1509 og 1513; hojo ble reist i 1513 som Sokos egen tilbaketrukne bolig. Det har Japans eldste kjente tokonoma og eldste genkan, begge utpekt til nasjonalskatter. Hagen ble anlagt av Soko, dekket med hvit sand i 1953, og den overdekte gangen som krysser den ble gjenoppbygd i 1961.

Hagens steiner og kratte grus danner en elv som renner fra en foss mellom fjellet Horai og en skilpaddeøy ut mot to hav. En båtformet stein driver nedstrøms, en skilpaddestein kjemper oppstrøms. Navnet Daisen-in betyr «De store udødeliges akademi», og en kamelia i hagen står for de åtte udødelige i daoistisk legende.

Adkomst er gjennom det større Daitoku-ji-området, der stier tydelig forbinder de ulike tempelbygningene. Gode sko er nyttige, siden overflatene rundt hagene varierer i tilstand og sammensetning.

Denne smale stripen på bare 3,7 meter rommer et symbolsk landskap: en stein formet som en skattbåt som driver med strømmen og en annen som minner om en skilpadde som kjemper motstrøms. Den tyske forfatteren Gunter Nitschke tolker båten som erfaringen som samles i voksenlivet og skilpadden som forgjeves forsøk på å vende tilbake til ungdommen.