Taihō-ji, Buddhistisk tempel og nasjonalskatt i Matsuyama, Japan

Taihō-ji er et Shingon-tempel i Matsuyama der hovedhallen fra tidlig Kamakura-periode er den eldste trebygningen i Ehime prefektur og en nasjonalskatt. Hallen måler omtrent ni meter i kvadrat, med runde søyler og et enkelt konsollsystem, og rommer tre trestatuer av Buddha fra Heian-perioden som er utpekt som viktige kulturminner.

Ifølge tempeltradisjonen grunnla den lokale stormannen Ochi (Koshiki) Iyo-no-kami Tamakoki Taihō-ji i 701, det første året i Taihō-æraen, som templet har navnet sitt fra. I Edo-perioden ble det et bønnetempel for Matsuyama-herrene; Matsudaira Sadanao lot reparere hovedhallen i 1685. Hallen stammer fra tidlig Kamakura-periode og ble utpekt til nasjonalskatt i 1953.

Tempelnavnet kommer fra æraen Taihō (701), året tradisjonen plasserer grunnleggelsen hos den lokale stormannen Ochi (Echi) Tamayuki. En legende forteller om ammen Ose, som ga livet for jenta Roku og ba om at et kirsebærtre skulle plantes som takk; uba-zakuraen som skal ha vokst fram, trakk kvinner som ba om morsmelk. Lafcadio Hearn oversatte fortellingen til engelsk i Meiji-tiden; den finnes i Kwaidan.

Området er lett tilgjengelig med offentlig transport i Matsuyama og ønsker besøkende velkommen til å utforske tempelkomplekset. Dagsbesøk fungerer best for å se trestatueene og arkitektoniske detaljer inne i bygningene.

Templet bevarer trestatuer fra Heian-perioden, inkludert to sittende Amida Nyorai og en Shaka Nyorai-figur i bygningene sine. Disse middelalderske mesterverkene viser håndverket til japanske skulptører og står som vitner til nasjonens buddhistiske kunstneriske arv.