Rokudōchinnō-ji Temple, Buddhistisk tempel i Higashiyama-ku, Japan

Rokudōchinnō-ji er et tempel i Rinzai-skolen, Kennin-ji-grenen, i Higashiyama-ku i Kyoto, ved inngangen til det tidligere kremasjonsområdet Toribe. Hovedhallen er i én etasje med mørkebrune trevegger, skyvepaneler og grått tegltak; på fasaden henger hvite vertikale paneler med svart skrift, og på grusgården står steinmarkeringer. Området har også en hage, en femetasjes steinpagode, et klokketårn og to brønner knyttet til Ono no Takamura.

Tempelet ble grunnlagt i Enryaku-perioden (782–805) og tilskrives Keijun, abbed ved Daian-ji i Nara og Kūkais lærer; andre overleveringer nevner Kūkai eller Ono no Takamura, og et Tō-ji-dokument fra 1002 oppgir at Yamashiro no Ōmi grunnla det i 836. Det lå ved inngangen til Toribeno, Heian-tidens kremasjonsplass, kalt Rokudō no Tsuji. I 1364 kom munken Monkai Ryōsō fra Kennin-ji og gjenreiste det og førte det til Rinzai-skolen; under Meiji-tiden ble det kort innlemmet i Kennin-ji og ble selvstendig igjen i 1910.

Tempelet kalles Rokudō-san, og navnet ble tidligere lest «Chinkō-ji»; guider fra Edo-tiden skrev det til og med med tegnet fra Ono no Takamuras navn. Fra 7. til 10. august fylles gaten under Rokudō-mairi av boder med kōyamaki, Atago-shikimi, buksbom, lotus og hampestilker. Besøkende får skrevet en avdøds navn på en treflis, fører den gjennom røkelsen og heller vann over den foran stein-Jizō.

Tempelet ligger i Gojō-dōri-gaten nær Yamatoōji-agaru og er åpent for besøkende hver dag. Informasjon om seremonier og kunstverk er tilgjengelig på flere språk.

Under den årlige Obon-festivalen i august ringer folk Mukae-gane-klokken for å ønske forfedrenes ånder velkommen. Denne skikken forbinder de levendes verden med forfedrenes rike gjennom klokkens lyd.