Tachibana Castle, Japansk fjellslott i Fukuoka prefektur, Japan

Tachibana Castle er en fjellborg spredt over de sju toppene på fjellet Tachibana, med hovedborgen på den 367 m høye toppen Seirōyama. Den sentrale toppen har et kompleks av borggårder på rundt 100 m med en tredobbelt sikksakkport, og ved sadelen mellom Seirōyama og Matsuo-toppen er det bevarte steinmurer og jordvoller. En mosegrodd støttemur av stein løper langs foten av den skogkledde skråningen.

Ōtomo Sadanori, andre sønn av guvernøren i Bungo, bygde borgen i 1330 og tok navnet Tachibana. Den ble omstridt mellom Ōtomo, Ōuchi og Mōri; i 1586 forsvarte den daværende 20 år gamle Tachibana Muneshige den mot en Shimazu-hær på rundt 40 000 mann. Etter Kyūshū-felttoget flyttet Tachibana til Yanagawa og Kobayakawa Takakage overtok; borgen ble forlatt etter at Kuroda Nagamasa bygde Fukuoka slott i 1601, og steinene ble gjenbrukt der.

Navnet Tachibana skal komme fra shikimi-trærne som munken Saichō tok med seg fra Tang-Kina i 805 og plantet ved en stein på fjellet, der de vokste rett og blomstret rikt. Fjellet kalles også Futagami-yama etter skapergudene Izanagi og Izanami, som skal ha holdt til der. Ved stiens start står en stein med innskriften «Tachibana-jō Hino-yama Shinjin» og Rokusho-helligdommen, der Tachibana Dōsetsu ba om seier før slag; bak ligger Baigaku-ji-gravstedet til Dōsetsu, stemoren Yōkō-in og vasallen Komeno Masutoki.

Ruinen ligger på toppen av Tachibana-fjellet, 367 m høyt, spredt over en fjellgruppe på omtrent 1 km i bredden; hovedanlegget ligger på Seirōyama med forverk på Matsuo-dake (337 m) og Shiratake (314 m). Stier stiger fra foten av den skogkledde skråningen, der en lav mosegrodd steinmur løper langs veien. På honmaru er bare murrester og en gammel brønn igjen, så sett av tid til å gå mellom fjellryggene.

Noen av steinmurene fra dette stedet ble demontert og gjenbrukt for å bygge en annen festning i regionen. Denne gjenbruken viser hvordan middelalderske ruiner ofte ga byggematerialer for senere prosjekter i stedet for å stå som permanente monumenter.