Benten-jima, Ubebodd øy i Wakkanai, Japan

Benten-jima er en ubebodd basaltøy på 0,5 hektar, 20 meter over havet og med en omkrets på rundt 500 meter. Den gråbrune klippen har form som et kamskjell, bredest på midten og avsmalnende i begge ender, med loddrette rygger som går fra den flate toppen ned til vannlinjen. På en egen klippe helt til venstre står en liten lys bygning.

Øya forekommer som «Soya-steinen» i dokumenter fra Edo-perioden: Wakan Sansai Zue fra 1712 viser en øy utenfor Sannahi, og Matsuura Takeshiros Rekō Ezo Nisshi fra 1846 kaller den Soya-iwa, med Benten-jima som alternativt navn, og nevner et lite helligdom der ainuene ofret inau. I 1896 ble den kartlagt som Benten-jima; en bygderapport fra 1928 beskriver den som ly for Sannais ankerplass.

Øyas nav kommer fra Benzaiten, en guddom som en gang ble dyrket her; Edo-tidens utforsker Matsuura Takeshirō noterte et lite helligdom der ainoerne ofret inau. Ainu-folklore forbinder Benten-jima med nærliggende Hira-shima som en ånds kone og elskerinne, og med en klippeformasjon som sies å være en skattkiste bundet med tau.

Øya er omgitt av vann og kan bare nås trygt under rolige forhold, så det er viktig å sjekke været på forhånd. Kikkert eller teleobjektiv er nyttige for å observere sjøfugler og marine pattedyr på avstand.

Det ainuiske navnet Soya ble lenge forklart som «bie», etter en bikubeformet klippe; ordboken over ainunske stedsnavn fra 1891 avviste dette som «svært feil». Gamle kart kaller klippen Soya-ishi, og en seilingsbeskrivelse fra 1898 oppgir en hvit øy som er 38 fot høy.