Saint Michael hermitage, Fjellkirke eremittbolig i Tremosine, Italia

Sankt Mikaels eremittbolig står i Val San Michele på en liten høyde som stikker ut fra skråningene av Monte Tremalzo, i Tremosine sul Garda. Kirken har ett enkelt skip på omtrent 6,75 ganger 7,30 meter, delt av en rundbue og dekket av et trehvelv med takstoler. Den ender i en femkantet apsis med ribbede lunettvelv fra slutten av 1400-tallet eller begynnelsen av 1500-tallet, og en lang portiko ligger foran fasaden med den lille klokkegavlen.

Kirken har tidligmiddelaldersk opphav: murverksanalyser og funn innvendig tyder på oppføring på 600–700-tallet, og første dokumentære omtale er en bulle fra pave Urban III i 1187. Dagens bygning stammer hovedsakelig fra 1300-tallet. I 1679 lot den veronesiske presten Florenio Feliberi oppføre den tilstøtende boligbygningen og gjorde kirken til eremittbolig; han døde der i 1694 og ble gravlagt i en grav som var forberedt allerede i 1686. Etter andre eremitter ble stedet forlatt fra 1800-tallet og restaurert i 1994 av ANA-gruppen i Vesio.

Kirken nevnes første gang i en bulle fra pave Urban III i 1187. Navnet kommer fra Val San Michele, der to stier fra Tremosine og Tignale møttes og veien delte seg igjen mot Lorina- og Tremalzo-passet. Erkeengelen Mikael var skytshelgen for langobardene og for kullbrennerne og smedene som bodde her, grupper som knyttes til stedets grunnleggelse.

Eremitasjen ligger i Val San Michele på en liten høyde som stikker ut fra skråningene til Monte Tremalzo, der to stier fra Tremosine og Tignale møttes og veien deretter delte seg mot Storo via Lorinapasset eller mot Concei via Tremalzopasset. Kirken nås gjennom en lang portiko og en liten port i fasaden, med en sideinngang i nordveggen.

Eremittboligen ligger der to stier fra Tremosine og Tignale møttes, før veien igjen delte seg mot Storo via Lorinapasset og mot Concei via Tremalzopasset. Kirkerommet måler omkring 6,75 ganger 7,30 meter og deles av en rundbue.