Santi Pietro e Paolo, Sognekirke i San Pietro di Barbozza, Valdobbiadene, Italia

Santi Pietro e Paolo er sognekirken i San Pietro di Barbozza, en grend i Valdobbiadene. Den vestvendte gavlfasaden innledes av en portiko med fronton båret av fire toskanske søyler og to pilastre; midtportalen er flankert av to minneplaketter over de falne. Inne fører et enkelt skip med sidekapeller og korintiske halvsøyler til et opphøyet presbyterium, og på veggene henger to malerier fra 1800-tallet av Giuseppe Gallo De Lorenzi og Giuseppe Amedeo De Lorenzi.

I 983 ga biskopen av Vicenza, Rodolfo, stedet Barbucia til klosteret for de hellige Vito og Modesto; landsbyens kapell, viet til sankt Blasius, ble ved slutten av middelalderen erstattet av et kapell viet til sankt Peter. Biskop Pietro Barozzi fant i 1488 en større andre kirke ved siden av med to altere, og 30. september 1633 gjorde biskop Marcantonio Corner den til sognekirke, uavhengig av Santa Maria Assunta i Valdobbiadene. Utvidet i første halvdel av 1800-tallet og innviet av biskop Modesto Farina 8. mai 1831, ble den skadet av artilleriild og plyndret av østerriksk-tyske tropper i 1917–1918 og gjenoppbygd i 1919–1922.

Soknets festdag feires 29. juni, på apostlene Peters og Paulus' dag. Inne i kirken viser altertavlen fra 1838 av Giuseppe Gallo De Lorenzi hvordan Kristus overrekker himmelrikets nøkler til Peter; den ble bestilt av daværende kapellan don Battista Zan. Et annet maleri, en Madonna med barnet i herlighet, er av Giuseppe Amedeo De Lorenzi.

Kirken er vanligvis tilgjengelig til fots med hovedinngangen på bygningens vestside. Som en aktiv sognekirke kan besøkendes tilgang avhenge av lokale gudstjenestetider, så det er lurt å sjekke på forhånd.

Klokketårnet, som ble bygget mellom 1895 og 1910, erstattet et tidligere tårn som var i fare for å kollapse. Det står på en høy, skrå sokkel, har kvadratisk plan og et klokkerom med et to-delt vindu på hver side under et valmtak.