Santa Margherita Church, Kirkebygning i Settimo Milanese, Italia.

Santa Margherita kirke er en teglsteinsbygning i nyromansk stil, gjenoppført 1890–1891 etter tegninger av ingeniør Luigi Bernasconi. Den østvendte fasaden er delt av fire pilastre, med en sentral portal under en mosaikklunett og et lite oculus i et blindrosevindu. En åttekantet lanternin reiser seg over korsmidten, og det firkantede teglsteinstårnet med kjegleformet spir står bak de tre apsidene.

Et kapell i Settimo er første gang dokumentert i 1153 og igjen på 1200-tallet i Liber Notitiae Sanctorum Mediolani, avhengig av pieven San Giovanni Battista di Cesano Boscone. Restaurert og utvidet i 1534 takket være don Francesco Balbi, var kirken forfallen på 1880-tallet: stengt i 1885, gjenåpnet etter at taket ble støttet opp, og gjenoppført i nyromansk stil etter ingeniør Luigi Bernasconis planer, første stein 1890, fullført året etter og klokketårnet i 1897.

Kirken fungerer som et samlingssted for samfunnet, hvor lokalbefolkningen markerer viktige livshendelser som bryllup, dåp og feiringer gjennom hele året. Den forblir et fokus for delt religiøs praksis blant folk fra området rundt.

Kirken er østvendt: teglfasaden med hovedportalen ligger på østsiden, mens det høye firkantede klokketårnet reiser seg bak de tre apsidene. Interiøret er delt i tre skip av buntede søyler, med det opphøyde koret innerst. Orgelet, bygget i 1911 av firmaet brødrene Aletti i Monza, står på galleriet ved motfasaden.

Kirken forekommer i fire italienske filmer: Oh Serafina! (1976) av Alberto Lattuada, Saxofone (1978) av Renato Pozzetto, Ho fatto Splash (1980) av Maurizio Nichetti og Lui è peggio di me (1985) av Enrico Oldoini. Pipeorgelet på galleriet ved motfasaden ble bygget i 1911 av brødrene Aletti i Monza og har ti registre.