Santi Ilario e Taziano, Kirke i Torre, Pordenone, Italia

Santi Ilario e Taziano er sognekirken i Torre, en grend i Pordenone, reist etter tegninger av ingeniør Damiano Roviglio: grunnsteinen ble lagt i 1873, koret fullført i 1877 og hele bygget i 1885. Den nordvestvendte fasaden har en høy midtparti delt av fire korintiske pilastre forbundet med girlandere, med en tympanonportal med innskriften "D.O.M. BEATISQUE MARTYRIBUS HILARIO ET TATIANO SACRUM A.D. 1892" og to nisjer med statuer av sankt Josef og apostelen Paulus. Interiøret er ett skip med fire sidekapeller, korintiske pilastre og speilvelv, avsluttet av et kor under kryssvelv; noen meter unna står et firkantet klokketårn med en tolysåpning på hver side.

En opprinnelig sognekirke oppsto på 600-tallet og var blant de første i bispedømmet. Pave Urban III dokumenterte den i et pavelig dokument i 1187, noe som bekrefter dens fortsatte betydning.

Sognet er viet til helgenene Hilarius og Tatianus, som ble martyrer i 284, og deres kult kom fra Aquileia; en visitasprotokoll fra 1584 talte 333 troende og tre altere. Inne legges dåpsfonten, hugget i 1523 av Giovanni Antonio Pilacorte, og en trefigur av Antonius, skåret i 1900 i et verksted i Ortisei, merke til.

Kirken ligger i landsbyen Torre, en frazione i Pordenone; det firkantede klokketårnet reiser seg noen meter fra bygningen, og på forplassen står bronsebysten av monsignor Giuseppe Lozer, laget av billedhuggeren Pierino Sam. Fasaden vender mot nordvest, så inngangen nås fra den åpne forplassen; klokketårnet, fullført i 1777, er et landemerke når man nærmer seg.

Altertavlen bak hovedalteret er en kopi av et panelmaleri fra 1520 av Giovanni Antonio de' Sacchis, kalt Il Pordenone, som viser helgenene Ilario og Taziano sammen med jomfru Maria, Antonius Eremitten, døperen Johannes og engler; originalen oppbevares i bispedømmemuseet i Concordia-Pordenone.