St. Valentin, Middelalderkirke nær Merano, Sør-Tirol, Italia

St. Valentin er en tidligere pilegrimskirke i Obermais, en bydel i Merano, etter tradisjonen reist over graven til Sankt Valentin av Raetia som døde rundt 475. Det romanske klokketårnet er fra 1000- til 1100-tallet, og i 1482 ble det tilføyd et sengotisk kor med kryssribbehvelv. Skipet ble i 1618 erstattet av et større renessanseskip med steinhvelv, i stor grad bekostet av adelsmannen Ehrenreich von Trautmannsdorff.

St. Valentin sies å være bygget over den opprinnelige graven til den hellige Valentin av Rätien, en omreisende misjonær og eremitt som døde rundt 475. Det romanske klokketårnet stammer fra 1000- eller 1100-tallet. I 1482 lot sogneprest Sigmund Haller og prost Ulrich Steger bygge et nytt sengotisk kor med kryssribbehvelv; det gotiske skipet ble i 1618 erstattet av et større renessanseskip med steinhvelv, i stor grad finansiert av Ehrenreich von Trautmannsdorff.

Kirken er et tidligere pilegrimssted knyttet til Sankt Valentin av Raetia, en omreisende misjonær og eremitt som døde omkring 475 og etter tradisjonen er gravlagt under bygningen; et kronogram fra 1827 over hovedinngangen vitner om dette. Avlatsbrev fra 1338 og 1452, og igjen av pave Benedikt XIV i 1747 til helgenens navnedag, holdt pilegrimsferden i gang.

Kirken ligger i Obermais ovenfor Merano, og derfra fører en bratt sti ned til Labers og Freiberg. Gården St. Valentin ligger på haugen rett over kirken. Bygningen er fredet som monument siden 20. juni 1980.

De to eldste klokkene hadde årstall og innskrifter: én var merket 1442, og klokken som ble støpt i 1669 hadde ordene «S. Valentine ora pro nobis» (hellige Valentin, be for oss). I 1824 og 1868 kom to klokker til.