Church San Lazzaro, Kirkebygning i østlige Pavia, Italia.

Kirken San Lazzaro er en liten enskipet bygning i østlige Pavia, oppført på 1100-tallet langs Via Francigena. Gavlfasaden har en blindloggia og bysantinske keramikktallerkener fra 1200-tallet, mens noen kapiteler i det sentrale trefagsvinduet stammer fra karolingisk tid. En lignende blindloggia løper langs nordsiden, der en andre portal åpner seg.

Dokumentert i 1157, da Gislenzone Salimbene med sønnene Siro og Malastrava skjenket land til kirken og pilegrimssykehuset ved Via Francigena og beholdt patronatsretten til 1600-tallet. Biskop Fulco Scotti fastsatte sykehusets regler i 1216; Gian Galeazzo Visconti ga privilegier i 1376, pavene Martin V og Paul II i 1426 og 1466. Franske tropper skadet anlegget under beleiringen og slaget ved Pavia i 1525. Pius IV opphøyet sykehuset til kommandari i Sankt Lazarus-ordenen i 1565.

Navnet kommer fra spedalskhospitalet som Sankt Lazarus-ordenen drev her; i 1565 opphøyde Pius IV det til kommandery og i 1572 ble ordenen slått sammen med Sankt Mauritius-ordenen. Siden 1581 hører kirken under San Pietro in Verzolo. I fasaden er det murt inn bysantinske keramikktallerkener fra 1200-tallet.

Kirken ligger i Pavias østlige utkant langs Via Francigenas trasé og hører fortsatt til sognet San Pietro in Verzolo. En andre portal åpner seg på nordsiden, under blindarkaden som løper langs den fasaden. Interiøret har ett enkelt skip, så apsisfreskene er synlige fra inngangen.

Den blinde loggiaen på fasaden og nordsiden er utstyrt med bysantinske keramikktallerkener fra 1200-tallet, et trekk som også finnes på andre bygg i Pavia. Noen kapiteler i midtvinduet er eldre og hugget i karolingisk tid.