Santa Maria delle Grazie, mindre basilika i Pavia, Italia

Santa Maria delle Grazie er en barokkirke i Pavia der den ufullførte, ubelagte fasaden etter planene skulle knyttes til byen med en stor portiko som aldri ble bygget. Interiøret er én sal, delt av 34 granittkolonner forbundet med stukkaturbånd, som hvelvene reiser seg over. I koret og langs skipet finnes fresker av Fiammenghini-brødrene (1629–1636), på høyalterbuen en stor freske av Montalto (1641).

Her sto det siden 1578 et madonnaskrin; etter helbredelsen som ble tilskrevet Agostino Rattazzi, lot biskop Giovan Battista Biglia reise kirken fra 1609 utenfor Porta Santa Giustina, langs Via Francigena. I 1627 kom et kloster for uskodde karmelitter med stor korsgang. Klosteret ble opphevet i 1799 og nesten revet; kirken ble brukt som stall og deretter salpeterfabrikk, til biskop Luigi Tosi reddet den fra riving og gjenåpnet den i 1824. Salesianerne overtok i 1897, den ble sogn i 1942 og mindre basilika i 1995.

Kirken fungerer som et viktig religiøst landemerke for Pavias samfunn og gjenspeiler en lang tradisjon for hengivenhet gjennom sin utsmykning og kunstverk. Fremstillinger av helgener som Teresa av Ávila og Augustin, sammen med bilder av profeter og kjeruber, taler om en åndelighet som dypt beveget de troende gjennom århundrene.

Kirken ligger utenfor bykjernen langs en gammel pilegrimsrute og er tilgjengelig til fots, med parkering i nærheten for besøkende med bil. Det anbefales å besøke i åpningstidene og respektere stunder med bønn og stillhet for å bevare stedets åndelige natur.

Madonna med barnet fra 1578, knyttet til Agostino Rattazzis helbredelse, er bevart i kirken som et freskomaleri fra 1500-tallet i andre kapell til venstre for alteret. Den uferdige fasaden skulle ha blitt forbundet med byen gjennom en stor søylegang som aldri ble bygget.