Palazzo Stefanopoli-Porciatti, Nyrenessansepalass i historisk sentrum av Grosseto, Italia

Palazzo Stefanopoli-Porciatti er en treetasjes bygning i Via Ginori med nyrenessansefasade. Første etasje er kledd i rustikk travertin, mens de to øvre etasjene har en falsk steinoverflate kalt «pidocchino», en typisk florentinsk teknikk. Tre inngangsportaler åpner mot gaten, bare den midterste er buet, og over dem sitter to vindusrekker med fem vinduer hver.

Den greske familien Stefanopoli slo seg ned her på 1700-tallet på land tildelt av habsburg-lothringske storhertuger. I 1854 gikk palasset over til Lorenzo Porciatti, sønn av Rosa Stefanopoli; familien døde ut med Giuseppe i Livorno 18. desember 1890. Porzios sønn, arkitekten Lorenzo Porciatti, bygde det om i nyrenessansestil i 1908 og solgte det i 1911 til provinsen Grosseto.

Navnet forener to familier: greskættede Stefanopoli og Porciatti, som de giftet seg inn i. Første etasje er kledd i rustikk travertin, de to øvre etasjene i «pidocchino», en florentinsk sementteknikk som etterligner stein. Av de tre portalene er bare den midterste buet.

Palasset ligger på østsiden av via Ginori i Grossetos historiske sentrum, ikke langt fra Misericordia-sykehuset. Det gikk tilbake til private eiere tidlig på 2000-tallet og ble restaurert mellom 2004 og 2006 av arkitekten Giuseppe Chigiotti, så interiøret er ikke åpent som offentlig monument; neorenessansefasaden med tre portaler kan ses fra gaten.

Fem regnvannscisterner ble funnet under steintrappen under restaureringen i 2005, bygget for å forsyne palassets leietakere med vann. Trappen hviler på en støpejernsbase laget ved støperiene i Follonica.