Pozzo sacro Is Pirois, Nuragisk tempelbrønn i Villaputzu, Sardinia, Italia

Pozzo sacro Is Pirois er en nuragisk hellig brønn bygget av lokal skifer på en svak skråning, med et rektangulært forrom omtrent 2 m bredt og 3,50 m langt. Åtte overdekte trinn fører ned en trapp mindre enn 1 m bred til et rundt brønnkammer som dekkes av en intakt konisk tholos på bare rundt 75 cm i diameter, åpen ved oculus. Over dette ligger et delvis ødelagt andre tholoskammer med cirka 2,80 m innvendig diameter; hele bygget er omkring 4 m høyt.

Brønnen ble oppdaget ved en tilfeldighet under byggingen av en stall like oppstrøms og gravd ut fra 1982 av Maria Luisa Ferrarese Ceruti; arbeidet hennes forble upublisert etter hennes død. Donatella Salvi ledet stabiliseringsarbeider i 2002. Monumentet er ikke direkte datert, men likheten med andre brønner tyder på at det ble bygget mellom yngre bronsealder og eldre jernalder, omkring 1200–720 f.Kr.

Det øvre kammeret over tholos har ingen inngang og er bare forbundet med brønnen gjennom oculus. Donatella Salvi antok at «noen eller noe» ved bestemte ritualer måtte ha sin plass i dette rommet, som trolig var dekket av et kjegle- eller kuppelformet tak. Det rektangulære forrommet var sannsynligvis dekket med steinplater eller en konstruksjon av tre og plantemateriale.

Tilgang er via riksvei 125 mot Tertenia, hvorfra en grusvei fører til stedet. Bruk solide sko og vær forberedt på å krysse en liten elv og gå på uasfaltert grunn.

Over den underjordiske tholosen ligger et andre, delvis ødelagt tholoskammer med innvendig diameter på rundt 2,80 m, ofte forvekslet med en nuraghe med ett tårn. Det har ingen inngang og er bare forbundet med brønnen gjennom oculus. Donatella Salvi antok at «noen eller noe» under visse ritualer måtte få plass i dette utilgjengelige kammeret.