Chiesa di San Leonardo, kirkebygning i Procida, Italia

San Leonardo er sognekirken i Via Vittorio Emanuele i Procida, hevet over gaten av en trapp. Den har latinsk korsplan med tønnehvelv, sentral apsis med halvkuppel, to mindre sideapsiser og en spiss kuppel. Fasaden fra 1886 har korintiske pilastre og trekantet fronton; det åttekantede klokketårnet fra 1889 er i synlig tuff.

Et kapell viet San Leonardo sto før 1600 der apoteket nå ligger, nær havnen; penger som ble samlet inn der, ble brukt til å kjøpe fri procidanere som var tatt som slaver av nordafrikanske pirater. Tidlig på 1700-tallet ble kapellet bygget om, og i 1742 ble kirken et anneks til abbediet. Etter kolera-utfrielsen i 1854 ble 1700-tallsskipet doblet til latinsk korsplan; høyalteret i Carrara-marmor er fra 1882, fasaden fra 1886, det åttekantede tuffsteintårnet fra 1889, og i 1925 ble kirken sogn.

Dyrkingen av sankt Leonard, frigjøreren av slaver, ble trolig spredt på Procida av benediktinermunker fra Napoli; penger som ble samlet inn i hans navn, ble brukt til å frikjøpe øyboere tatt til fange av nordafrikanske pirater, og statuens sølvkjede som votivgave bærer et navn og årstallet 1850, den siste slike frikjøpelsen. Rundt 20. august feirer borgo fortsatt frigjøringen fra koleraen i 1854. Siden 1966 holder Confraternita dell'Addolorata, kalt dei Rossi etter medlemmenes røde kapper, til i kirken.

Kirken ligger i Via Vittorio Emanuele 47, hevet over gatenivå og nås via en trapp. Det åttekantede klokketårnet i tuff reiser seg over sakristiet. Inne finnes marmorpreditkestolen og døpefonten fra 1500-tallet.

På hovedalteret står en trestatue av sankt Leonard, ved siden av et seilskip, et tårn og et mørkhudet barn, "schiavetto", med brutte lenker. En sølvkjede som votivgave bærer et navn og årstallet 1850, den siste frigivelsen av en slaveriutsatt innbygger fra Procida. Døpefonten er et marmorkar fra 1500-tallet.