Porta Sant'Alessandro, Byport i Città Alta, Bergamo, Italia

Porta Sant'Alessandro er den vestlige porten i Bergamos øvre by og inngår i de venetianske murene. Den er grovere enn den strukturelt liknende Porta Sant'Agostino: utsiden er av grå stein opp til kordonglinjen, den øvre delen gul opp til taket. I 1958 ble en Markusløve i Vicenza-stein plassert i tympanonfeltet, laget av billedhuggeren Antonio Milani etter en tegning av Luigi Angelini.

Porten er en del av de venetianske murene som ble reist fra 1561, da basilikaen Sant'Alessandro utenfor porten ble revet; et dokument fra 892 nevner denne basilikaen som byens første katedral og den opprinnelige plassen for helgenens grav. I 1600 ble relikvien flyttet til den tidligere basilikaen San Vincenzo, som ble katedralen Sant'Alessandro, og den tomme graven til kirken Sant'Alessandro della Croce. Siden 9. juli 2017 inngår murene i UNESCOs serielle verdensarv for venetianske forsvarsverk.

Porten har navnet etter kirken Sant'Alessandro, som ble revet i 1561 for å bygge Veneziamurene. Et dokument fra 892 kaller den den store basilikaen utenfor porten, den første kirken viet Bergamos skytshelgen og den første bispedømmekatedralen, som rommet graven hans. Ved rivingen ble relikvien i 1600 flyttet til den tidligere basilikaen San Vincenzo, nå Bergamos katedral.

Porta Sant'Alessandro vender mot vest, ikke nord: man kommer dit fra det historiske sentrum ved å gå opp mot den øvre byens vestre kant. Yttersiden er av grå stein opp til kordongen, den øvre delen gul opp til taket, slik at porten er lett å kjenne igjen fra utsiden av murene.

Porten var den best beskyttede av kanonstillingene i Sant'Alessandro-bastionen, og selv om den strukturelt ligner Porta Sant'Agostino, er den langt mer rustikk. I 1958 ble en Markusløve i stein fra Vicenza plassert i tympanonfeltet, utført av billedhuggeren Antonio Milani etter en tegning av Luigi Angelini.