Iglesia de San Giovanni in Val di Lago, Ruinene av en kirke i San Lorenzo Nuovo, Italia

San Giovanni in Val di Lago er ruinen uten tak av en renessansekirke som står fritt i landskapet nær nordbredden av Bolsenasjøen, utenfor San Lorenzo Nuovo. Hovedrommet er en åttekantet bygningskropp av grove, lysegrå og beige steinblokker, med et rektangulært kor festet til. Frontveggen har en dør under en trebjelke og en trekantet gavl, et lite vindu til venstre, en rund åpning over døren og nok et høyt vindu til høyre.

Kirken ble reist mellom 1563 og 1590 etter tegninger av Pietro Tartarino, som hadde arbeidet under Alberto da Sangallo og også tegnet katedralen i Montefiascone. En lokal fortelling daterer opphavet til 5. juni 1563, da døperen Johannes skal ha vist seg for en gutt ved navn Nicola Pellegrini og bedt om at den tidligere kirken på stedet ble gjenreist. Rundt 1800 ble den årlige festen og den sungne messen flyttet til San Lorenzo Nuovo, og den forsømte trekonstruksjonen i taket ble revet i 1828.

Ifølge lokal tradisjon viste døperen Johannes seg 5. juni 1563 for en gutt ved navn Nicola Pellegrini og ba om at kirken som var viet til ham der, måtte bygges opp igjen. Rundt 1800 ble den årlige Johannesfesten og den sungne messen flyttet fra kirken til San Lorenzo Nuovo, og deretter forfalt bygningen. I lunettene i oktogonen finnes spor av malerier: en velsignende Kristus og en due som symbol på Den hellige ånd.

Ruinene ligger på åpen mark nær nordbredden av Bolsenasjøen, i området Val di Lago, langs den gamle Via Francigena. Stedet er avsides og lite besøkt, så ta med vann og solide sko for den ujevne bakken. Veggene mangler tak og overkanten er ujevn; hold deg på åpen mark i stedet for å klatre på steinverket.

Den åttekantede planen følger forbilder i Montefiascone og Orvieto og et verk av Antonio da Sangallo den yngre på Isola Bisentina. Pietro Tartarinos opprinnelige plan hadde en kuppel av teglstein, men man valgte i stedet et tak av eikebjelker og teglstein, som ble revet i 1828. I lunettene inne finnes spor av veggmalerier, blant annet en velsignende Kristus og en due som symbol på Den hellige ånd.