Nuraghe Diana, Arkeologisk sted i Quartu Sant'Elena, Italia

Nuraghe Diana er et treflikete nuragkompleks på en høyde i Is Mortorius, i Quartu Sant'Elena. En sentral mastio med to nisjer og tholostak flankeres av to mindre, delvis bevarte tårn, forbundet av en kvadratisk indre gård som gir helheten en trekantet plan. Inngangen ligger i sørøst, med to vaktnisjer i muren.

Anlegget dateres til det andre årtusenet f.Kr. og tilhører nuragkulturen (ca. 1600–400 f.Kr.), etter Bonnanaro-kulturen (2200–1600 f.Kr.). At det er bevart skyldes gjenbruken som fort under andre verdenskrig, da det sentrale mastio fikk et betongtak med åpninger. Det ble gravd ut og restaurert like før kildene ble skrevet.

Strukturen viser hvordan nuragiske folk brukte dette stedet som en befestning ved kysten for å beskytte bosetningene og handelsrutene sine. Bygningen gir en følelse av hvor viktig dette området var for regionens eldgamle samfunn.

Besøkende kan utforske ruinene og se steinteknikkene på nært hold, men terrenget er ujevnt og krever forsiktighet. Kraftige sko anbefales siden gammelt steinarbeid og blottlagte fundamenter kan utgjøre snublefarer.

At anlegget er så godt bevart skyldes delvis at det ble brukt som fort under andre verdenskrig: et betongtak med åpninger ble støpt over den sentrale mastioen og er fortsatt synlig. Nabo-nuraghene Niu Crobu og Capitana ble revet for å gjenbruke steinene i moderne hus, mens Diana beholdt tårnet sitt.