Barriera Bixio, Byport i Parma, Italia

Barriera Bixio er en nyklassisistisk tollbarriere fra 1866, ikke en renessanseport: den består av tre buede jerngitter mellom fire teglsteinsøyler med fire sittende steinstatuer av regionene i Kongedømmet Italia, flankert av tvillingbygninger i T-form med doriske portikoer og pedimenter. Renessanseporten Porta San Francesco, reist i 1562–1563 for hertug Ottavio Farnese, står isolert mot vest med teglfasade, rundbueportal, putti og allegoriene Loven og Rettferdigheten.

Den middelalderske Porta San Francesco, åpnet i 1261 ved veien mot Appenninene og Via Francigena, ble stengt midt på 1500-tallet. Hertug Ottavio Farnese lot i 1562–1563 bygge en ny renessanseport noe lenger vest, på linje med en gjenoppført femkantet bastion. I 1860 gjorde Luigi Carlo Farini Parmas porter om til tollbarrierer; Bixio-barrieren, tegnet av Angelo Angelucci, ble innviet 4. november 1866 og oppkalt etter Nino Bixio i 1882.

Barrieren og gaten fikk i 1882 navn etter Nino Bixio, patriot i Tusen-ekspedisjonen; før det hedret de kong Vittorio Emanuele II. De fire sittende steinfigurene på pilarene representerer de fire regionene som i 1860 utgjorde Kongeriket Italia. Renessanseporten huser i dag kulturklubben Famija Pramzana.

Porten står ved enden av Strada Nino Bixio i Oltretorrente-distriktet, vest for Barriera Bixio. Den indre plassen, som siden 1951 heter Tommaso Barbieri, er en rundkjøring med en stor solur i midten. Renessanseporten står fritt etter rivingen av bymurene i 1908 og nås til fots fra omkringliggende gater.

Barriera Bixio ble innviet 4. november 1866 som barriera Vittorio Emanuele II for å feire Parmas innlemmelse i Kongedømmet Italia; navnet Nino Bixio fikk den først i 1882. Monumentet over kong Vittorio Emanuele II som var planlagt midt på plassen ble aldri reist. De fire sittende steinfigurene på pilarene forestiller de fire regionene som i 1860 utgjorde Kongedømmet Italia.