Museum of Chinese and Ethnographic Art of Parma, Etnografisk kunstmuseum i Parma, Italia.

Museet for kinesisk og etnografisk kunst bruker kjelleren, første etasje og andre etasje i østfløyen av Saverianermisjonærenes moderhus i viale San Martino 8 i Parma. I kjelleren ligger Kina-avdelingen, som nås via en rampe ned til midten av en stor sal fylt av montrer; i første etasje er resepsjonen, arealet for midlertidige utstillinger og Kayapó-avdelingen, og i andre etasje undervisningsrom, kontor, bibliotek og arkivrom.

Ideen til et museum om misjonsfolkenes kulturer oppsto i 1898, etter at senator Fedele Lampertico donerte kinesiske gjenstander fra verdensutstillingen i Torino 1898. Saverianernes moderhus ble bygget i 1900-1901, og museet åpnet samtidig; misjonærer som kom tilbake fra Kina tok med seg gjenstander. Pater Giovanni Bonardi beriket samlingen fram til 1936, og utvisningen av misjonærene fra Kina i 1948 stanset tilførselen. Under andre verdenskrig ble samlingen oppbevart i en villa i Basilicanova og kom tilbake i 1950.

Museets nav gjenspeiler de to delene: kinesisk kunst og etnografisk materiale fra saverianermisjonene. Kayapó-avdelingen rommer 500 hverdagsgjenstander samlet av pater Renato Trevisan, som levde omkring 30 år blant dette amazonas-samfunnet. Et diadem av røde og blå ara-halefjær, som ble båret ved store feiringer, svaiet til musikken som et uttrykk for menneskets ønske om å fly.

Museet bruker kjelleren, første etasje og andre etasje i østfløyen av Saverianermisjonærenes moderhus i viale San Martino 8. Kina-avdelingen nås via en rampe som går ned til midten av den store salen i kjelleren; midlertidige utstillinger og Kayapò-området ligger i første etasje, undervisningsrom og bibliotek i andre etasje.

Kina-avdelingen rommer over 5 000 kinesiske mynter, fra den arkaiske perioden (3000–2100 f.Kr.) til Qin-, Han-, Wang Mang-, Tang-, Song-, Yuan- og Ming-dynastiene. De står i den store halvunderjordiske salen, som nås via en rampe som skråner ned mot midten.