Castle of Corniglio, Middelaldersk slott i Corniglio, Italia

Castello di Corniglio er en middelaldersk forsvarsstruktur på en klippetind mellom Val Parma og Val Bratica i provinsen Parma. Det er nå sete for kommunens kontorer; lite av den opprinnelige bygningen er bevart, men vestfløyen, de mektige murstøttene og to hjørnebastioner stammer fra Rossi-perioden, og på gårdsplassen står et nyklassisistisk helgenskrin viet til sankt Lucio og Amanzio der et benediktineroratorium en gang lå.

Slottet omtales første gang 6. februar 1240, da Guglielmo de Egidiis dømte mot biskop Martino av Parma i en tvist med Platoni fra Val Taro; allerede da var anlegget omgitt av en vollgrav. I 1296–1297 okkuperte Manuello da Vallisnera borgen og overleverte den til marki Azzo VIII d'Este før han overga seg til Parmas tropper. Biskop Ugolino de' Rossi søkte tilflukt der i 1329 og overlot lenet til sønnesønnen Giacomo i 1355. Rossi-familien mistet borgen i 1483 etter Guidos nederlag; Filippo Maria de' Rossi gjenerobret den i 1521.

Slottet har siden 1860 huset Corniglios kommunale kontorer, etter at hertuginne Maria Luigia ga det til kommunen i 1820. På gårdsplassen står et nyklassisistisk helligdom viet helgenene Lucio og Amanzio der et benediktinsk oratorium en gang lå, og klokketårnet stammer fra senere ombygginger.

Slottet ligger på en klipprygg mellom Parma- og Braticadalen og huser i dag Corniglios kommunale kontorer, så besøket gjelder først og fremst ytterveggene og borggården. Fra Rossienes tid er vestfløyen, støttepillarene i ringmuren og to hjørnebastioner bevart; klokketårnet stammer fra senere ombygginger.

Slottet er fortsatt Corniglios rådhus, slik det har vært siden 1860. På borggården står et nyklassisistisk helgenkapell for sankt Lucio og Amanzio der et benediktinsk oratorium en gang lå, og klokketårnet hører til senere ombygginger, ikke den middelalderske fasen.