Castle of Pianisi, Slott i Sant'Elia a Pianisi, Italia

Slottet Pianisi er en middelaldersk slottsruin på en høyde omtrent 3,7 km nordvest for Sant'Elia a Pianisi, nær elven Fortore. Utgravningene 2013–2015 avdekket deler av murene på den øvre terrassen, et stort sylindrisk tårn og restene av kirken Santa Maria in Planisi, bygget av regelmessige kalksteinsblokker.

Navnet Pianisi forekommer første gang i et diplom fra pave Paschalis I (817–824), bekreftet av senere paver og keiserne Otto I, Otto II, Henrik II og Konrad II. Borgen er dokumentert fra juni 1008, men dette dokumentet er en forfalskning fra tidligst slutten av 1100-tallet. I 1269 tilhørte den Jean de Nanteuil og var verdt 30 gullunser; i 1276 ga Karl I av Anjou den til Tipaldus Alamannus. Noen kilder tilskriver ødeleggelsen jordskjelvet i 1306.

Stedets navn kommer fra toponymet Pianisi, belagt i et pavelig diplom fra 800-tallet som bekreftet kirken Santa Maria in Planisi til klosteret San Vincenzo al Volturno. Slottets kirke San Pietro bevarer et freskomaleri fra slutten av 1300-tallet som viser en ridder som kjemper mot en bevinget drage, identifisert som Jean de Nanteuil, herre av Pianisi i 1269. Kirken ble avsakralisert i 1701 av erkebiskop Vincenzo Maria Orsini, senere Benedikt XIII; døpefonten står nå i en offentlig fontene i Sant'Elia a Pianisi.

Besøkende kan nå slottsruinene ved å følge skilt fra det sentrale torget i Sant'Elia a Pianisi. Parkering er tilgjengelig i nærheten, og stedet er tilgjengelig fra flere turstier i området.

Utgravninger av Universitetet i Molise mellom 2013 og 2015 avdekket det store sylindriske tårnet som en gang overskuet bosetningen, samt restene av kirken Santa Maria "in Planisi". Dens store apsis og kraftige klokketårn ble bygget av svært regelmessige blokker, kløyvd langs sprekkene i den lokale kalksteinen.