San Nicolò e Santissimo Salvatore, Barokkirke i Militello in Val di Catania, Italia

San Nicolò e Santissimo Salvatore er en barokkirke i Militello in Val di Catania med rikt dekorerte interiører. Bygningen har et sentralt skip med flere kapeller langs sidene, og vegger og altere er prydet med marmor og stukkatyr.

Grunnsteinen ble lagt 6. desember 1721, 28 år etter at jordskjelvet i Val di Noto i 1693 ødela den tidligere moderkirken San Nicolò il Vecchio. Girolamo Palazzotto tegnet bare fasades første orden, fullført i 1750; Francesco Battaglia la til andre orden og klokketårnet med kuppel i orientalsk stil i 1765. Kirken ble åpnet for gudstjeneste i 1740, og tverrskipet og apsiden ble tilføyd mot slutten av 1800-tallet.

Kirken bevarer verk som er flyttet fra det ødelagte San Nicolò il Vecchio, blant annet et marmoralter fra 1600-tallet i Cappella di Santa Rita og det gamle høyalteret, gjenbrukt i midtportalen. Kapellene byttet skytshelgen: Sant'Andrea ble San Gerardo Maiella, hvis liv Giuseppe Barone malte i 1921.

Fasaden vender mot gaten med midtportalen mellom de doble søylene; de to sideportene kalles del sole og della luna. Interiøret er et latinsk kors med tre skip på tolv joniske søyler, så sett av tid til sideskipene. Etter jordskjelvet Santa Lucia i 1990 gjennomgikk kirken lange arbeider med strukturell forsterkning og restaurering.

Kuppelen, som ble hevet i 1904 på en høy trommel med vinduer, var den første armert betong-konstruksjonen på øst-Sicilia og er 30 meter høy. Modellen fikk førsteprisen på verdensutstillingen i Paris i 1900.