San Pietro, Romersk-katolsk sognekirke i Minturno, Italia

San Pietro er en sognekirke i Minturno der den vestvendte gavlfasaden innledes av en portiko med fem buer: fire sidebuer lett spissbuede og en mindre rundbuet midtbue. Over midtbuen reiser klokketårnet seg i tre etasjer, hver med et dobbeltbuet vindu båret av en liten marmorsøyle. Inne har den treskipede basilikale planen åtte spissbuer på gjenbrukte søyler, et skåret trekassettak fra 1851 og to barokke sidekapeller med stukk og innlagt marmor.

Pave Leo III lot bygge kirken rundt 800-tallet ved å utvide en tidligere bygning, trolig fra 300–400-tallet. Den ble gjenoppført på 1100-tallet og endret på 1500- og 1700-tallet, da barokk dekor ble tilført mens den middelalderske planen ble beholdt. Den var katedral i bispedømmet Minturno, som ble forent med Formia i 590 og senere med erkebispedømmet Gaeta.

Interiøret viser kassettak i tre og sidekapeller dekorert med marmorinnlegg, inkludert et maleri av Nattverden av Andrea Sabatini. Disse kunstverkene former utseendet og gjenspeiler de kreative tradisjonene som utviklet seg her over tid.

Sognet er betrodd til erkebispedømmet Gaetas presteskap. Kirken ligger i sentrum av Minturno, med vestfasaden og portikoen med fem buer vendt mot gaten. Bak korets bakvegg ligger 1300-tallskirken Congrega del Rosario og krypten under den, tilgjengelig innenfra.

Fresken av Virgo lactans fra 1200-tallet bak hovedalteret er bygget inn i pipene til Consoli-orgelet fra 2008, slik at maleriet og instrumentet deler samme struktur. Trebjelkeloftet i midtskipet er fra 1851. Kirken oppbevarer statuen av Madonna delle Grazie (1825), Minturnos skytshelgen siden 1850, kronet i 2008 av erkebiskop Fabio Bernardo D'Onorio.