Santa Maria del Cengio, Katolsk helligdom i Isola Vicentina, Italia.

Santa Maria del Cengio er et kirke- og klosteranlegg i Isola Vicentina, bygget på en cengia, en avsats av hvit kalk- og sandstein som har gitt stedet navnet. Kirken ble bygget om i andre halvdel av 1600-tallet med et venstre skip, et kor og sidealtre, og et lite hus tjener som eremittbolig. En fløy vinkelrett på det opprinnelige klosteret ble reist i 1914 og utvidet mellom 1944 og 1945.

En kirke er dokumentert her allerede i 1192 i Centio Camerario, kanskje grunnlagt tidligere som pieve, hvilested for reisende eller kapell til en gammel borg. I 1447 testamenterte Benedetto Zeno femti lire til et hus for brødre eller eremitter; 7. mars 1455 innsatte biskopen av Vicenza, Pietro Barbo, Battista di Normandia med kirken, og 24. juni 1456 begynte fire birgittinerbrødre klosterlivet. De forlot stedet i januar 1462, og antonittkanonikerne i San Salvatore holdt klosteret i over tre hundre år, til de venetianske dekretene i 1768 og 1771 avsluttet klosterlivet.

Navnet endret seg gjennom århundrene: dokumenter fra 1300-tallet kaller den Santa Maria a Zenglo eller del Cigno, av macigno, og først på 1600-tallet festet Santa Maria del Cengio seg, etter cengiaen av kalk- og sandstein. Det lille eremitt huset minner om eremittlivet som Benedetto Zenos testamente fra 1447 la opp til.

Kirken og klosteret ligger på en klippehylle (cengia) over Isola Vicentina og nås via en stigning; anlegget omfatter et lite hus som brukes som eremittbolig. Klosterfløyen ble bygget om og utvidet mellom 1914 og 1945, så deler av bygningene er fra 1900-tallet. Servittordenen har bodd her siden 1904.

Navnet endret seg gjennom århundrene: på 1300-tallet står det som Santa Maria a Zenglo eller del Cigno, avledet av macigno (fjellblokk), og først på 1600-tallet festet Santa Maria del Cengio seg. Kirken ligger på en cengia, en fjellhylle av hvit kalkstein og sandstein som ga stedet navnet.