Borgia Castle, Slott i Squillace, Italia

Castello di Squillace, også kalt Borgiaslottet, er en steinfestning der den eldste kjernen er et rektangulært normannisk kjerntårn på 10 ganger 11,5 meter. Underetasjen tjente som sistern, første etasje rommet hovedinngangen og møtesaler, andre etasje en privat sal. Over inngangsportalen sitter et marmorvåpen for Borgiafamilien.

Slottet ble bygget i 1044 av normannerne Vilhelm Jernarm og Guaimar IV av Salerno på stedet for Cassiodorus' kloster, som bysantinerne hadde gjort om til et kastron. Det gikk gjennom familiene Lancia, Montfort, Del Balzo og Marzano 1256–1485 og deretter til Borgia, hvis marmorvåpen ble plassert på portalen etter 1494. Jordskjelvet i 1783 skadet det.

Navnet «Borgiaslottet» kommer fra familien som holdt Squillace fra 1494 til 1729, da den døde ut uten arvinger. Marmorvåpenet på inngangsportalen ble satt opp etter 1494, da Goffredo Borgias giftermål med Sancia d'Aragona beseglet alliansen mellom pave Alexander VI og Alfons II av Aragon. Slottet er åpent for publikum.

Slottet ligger i Squillaces historiske sentrum og nås til fots gjennom byens gater. Inne ble kjernetårnets grunnflate brukt som sistern, hovedinngangen ligger i første etasje, og en terrasse øverst på det rektangulære tårnet gir utsikt over området rundt. Regn med trapper og steingulv.

Utgravninger av École française tidlig på 1990-tallet, ikke restaureringsarbeid i 1994, brakte fram to skjeletter fra 1200-1400-tallet med skallene vendt mot hverandre og hendene flettet sammen. Studier antyder en mann på rundt 1,70 m og en kvinne på 1,68 m, muligens av nordisk opphav fra normannertiden; andre teorier nevner to brødre eller to krigere, én staufisk og én anjouisk.