Basilica of St. Mauritius, Romersk mindre basilika i Pinerolo, Italia

Sankt Mauritius-basilikaen ligger på en høyde over Pinerolo, med et senromansk klokketårn fra 1336 og et skip som først fikk tak tidlig på 1600-tallet. Inne er det sidekapeller, fresker av Kristi himmelfart av Giuseppe Antonio Petrini og et alterbilde av Jomfruens fødsel av Claudio Francesco Beaumont.

En kirke på denne høyden er dokumentert 26. oktober 1078, da grevinne Adelheids brev, undertegnet av biskop Cuniberto av Torino, nevner den sammen med San Donato. En stor gjenoppbygging startet på 1440-tallet, og skipet fikk tak først tidlig på 1600-tallet; den gjenoppbygde kirken ble gjeninnviet i 1635. Rundt 1665 ble den skadet av lynnedslag, og etter en eksplosjon ved Sankta Klara-klosteret der 400 innbyggere ble drept og ført hit, ble kirken stengt. I 2002 ble den opphøyet til mindre basilika.

Kirken er viet til sankt Mauritius, kommandanten for den thebaiske legionen, som led martyrdøden med sine menn under Maximianus fordi de nektet å ofre til hedenske guder. Beliggenheten på høyden var kjernen i middelalderens Pinerolo, en markedsby som senere ble nesten fullstendig revet under det andre franske styret for å utvide citadellet.

Basilikaen ligger på høyden over byen og nås ved å gå oppover Via Principi d'Acaja fra sentrum av Pinerolo. Adkomsten er til fots og i motbakke, så sett av tid til stigningen; plassen foran kirken åpner seg mot fasaden og klokketårnet fra 1336.

Klokketårnet fra 1336, tegnet av arkitekten Pietro da Milano, fungerte også som byens tårn og er derfor omtalt i bystyrets protokoller fra samme år. En innskrift inne i tårnet oppgir arkitekten. I 1389 ble det installert et ur med fire skiver og en klokke i tårnet, finansiert med en skatt på alle innbyggere unntatt enker og fattige.