Palazzo Doria-Pamphilj, barokkpalass og museum i Valmontone, Italia

Palazzo Doria-Pamphilj er et massivt, kvadratisk barokkpalass i Valmontone, delt inn i 365 rom. Piano Nobile har fresker malt mellom 1657 og 1661 av kunstnere som Pier Francesco Mola, Gaspard Dughet, Guillaume Courtois, Francesco Cozza og Mattia Preti. I første etasje ligger Museo di Palazzo Doria-Pamphilj med funn fra lokale arkeologiske steder.

Bygningen var først en befestet borg som Barberini-familien fornyet og utvidet i første halvdel av 1600-tallet. Da prins Camillo Pamphilj fikk lenet Valmontone i 1651, gjorde han det til sentrum i sin Città Panfilia, en idealby med kirke, stall, lager og boliger. Hovedbyggefasen under jesuittpater Benedetto Mollis ledelse varte fra omkring 1653 til 1658, med senere endringer fram til 1700-tallet. Den 25. mai 1944 ble palasset hardt skadet i et bombeangrep.

Navnet forener familiene Doria og Pamphilj; Camillo Pamphilj, som fikk Valmontone som len i 1651, kalte idealbyen sin Città Panfilia. De private kapellene er viet til Gud Faderen ("del Padreterno") og til sankta Agnes, Pamphiljfamiliens skytshelgen. Freskene ble malt mellom 1657 og 1661 av blant andre Pier Francesco Mola, Gaspard Dughet, Guillaume Courtois og Mattia Preti.

Det arkeologiske museet bruker fire rom i palassets første etasje; freskene i Piano Nobile ovenfor besøkes separat. Utstillingen gjenskaper funnsteder rundt Valmontone: kullbrennernes landsby i Colle Carbone, jordbruksbosetningen Colle dei Lepri, de romerske badene ved statio og ovnen i Colle Pelliccione. Se etter brystplaten av lær med gullblikk, museets symbol, og tuffsarkofagen fra 200-tallet e.Kr. som ble funnet i 2011 nær flyplassen.

Hovedetasjen inneholder fire spesialdesignede rom som symboliserer Ild, Luft, Vann og Jord som separate rom. I tillegg er flere kamre i palasset dedikert til forskjellige kontinenter, noe som gjenspeiler hvordan familien ønsket å uttrykke sitt syn på verden.