San Paolo inter vineas, Spoleto, Romansk kirkebygg i Spoleto, Italia.

San Paolo inter vineas er en senromansk kirke utenfor Spolettos murer, nær viale Matteotti. Fasaden, enklere enn San Pietro og San Ponzianos, har et sentralt rosevindu og antyder midtskipet og de to sideskipene. Planen er nesten rektangulær og avsluttes med én enkelt apsis; apsisens ytre del, restaurert i 2000, regnes som anleggets eldste del.

Gregor den store forteller omkring 593 om et under i en kirke viet San Paolo utenfor Spoletos murer: en ariansk langobardisk biskop ble blind etter å ha trengt seg inn. Ved siden av ble det omkring år 1000 reist et benediktinerkloster, og biskop Lupo innsatte Berta som abbedisse i 1002. Kirken ble gjenoppført i senromansk stil og innviet i 1234 av pave Gregor IX, som reiste til Spoleto for seremonien.

Navnet «inter vineas» betyr «blant vingårdene» og viser at kirken lå utenfor Spoletos murer på dyrket mark. I 1234 kom pave Gregorius IX til Spoleto for å innvie kirken og ga klosteret klarisssenes regel. Siden 2007 holder byens hotellskole og et internat til i det tidligere klosteret.

Klosteret ligger utenfor Spolettos murer ved viale Matteotti, blant tidligere vinmarker. Siden 2007 har komplekset huset byens hotellskole og et internat, så kirken og korsgangen er ikke alltid åpne for tilfeldige besøkende. Den delvis ubrukelige korsgangen bevarer buer fra 900-tallet med vekslende søyler og firkantede pilarer.

Hovedalteret som pave Gregorius IX innviet i 1234 lå skjult under et 1700-tallsalter til konservatorer gjenoppdaget det i 1965. Det består av fire steinplater på en marmorbase og omslutter et søylefragment med kubisk kapitel som er uthult for relikvier.