San Giovanni in Canale, Piacenza, Basilika i Piacenza, Italia.

San Giovanni in Canale er en gotisk teglsteinskirke med gavlfasade delt av støttepilarer på kvadratisk base og et sentralt rosevindu med slanke søyler. Interiøret er en treskipet hallkirke med seks travéer: sylindriske teglsteinssøyler bærer doble buearkader, sideskipene har tønnehvelv og midtskipet kassettetak, mens de to siste travéene har krysshvelv.

Dominikanermunkene, som ankom Piacenza i 1220, bygde kirken mellom 1228 og 1270 ved Rio Beverora, en kanal som ga den navnet «in Canale». I 1522 ble den ombygd, muligens etter tegninger av Alessio Tramello, med ny fasade og tønnehvelv. Fra midten av 1500-tallet til 1769 holdt inkvisisjonstribunalet i Piacenza til i fløyen mot via Nova. Kirken ble nedlagt i 1810, gjenåpnet som sognekirke i 1862 og fikk tilbake sitt gotiske utseende gjennom restaureringene 1937–1958.

Navnet «in Canale» viser til Rio Beverora, kanalen som en gang løp ved kirken. Katarinakapellet rommer gravmonumentet over Orazio Scotti, marki av Montalbo, hvis byste ble hogd av Alessandro Algardi; Scotti-familien har også 1300-tallsgraver i interiøret. Rosenkranskapellet, tegnet av Lotario Tomba med råd fra Antonio Canova, inneholder lerreter av Gaspare Landi og Vincenzo Camuccini malt i 1808.

San Giovanni in Canale ligger i Via Croce 26 i sentrum av Piacenza, ikke i Via Beverora. Den eneste rektangulære inngangen er på fasaden bak en stor forplass; sidedørene ble fjernet under restaureringene 1937-1958. Innsiden er en sal med seks travéer og to taktyper: sammenlign midtskipets kassettak med sideskipenes tunnhvelv.

Dominikanerkomplekset innlemmet den nærliggende tempelkirken Santa Maria del Tempio, som ble et oratorium knyttet til San Giovanni. Fra andre halvdel av 1500-tallet til 1769 holdt Piacenzas inkvisisjonstribunal til i bygningen mot via Nova.