Palazzo dei Granili, palass i Napoli, Italia

Palazzo dei Granili var en offentlig bygning i via Reggia di Portici, oppført fra 1779 etter Ferdinando Fugas tegning som korn- og proviantlager. Den var 560 meter lang og over 30 meter høy, med 87 vinduer per etasje og lange korridorer. Den mørkerøde fasaden hadde fire nivåer (tre etasjer på en sokkel) med store toskanske pilastre, og en innskrift mellom to marmormedaljonger oppga byggestarten. Den ble revet i 1953.

Strukturen ble bygget mellom 1779 og 1790 under arkitekt Ferdinando Fuga som et kornlager for Napoli. I løpet av de påfølgende tiårene ble den omformet flere ganger for å tjene militære, industrielle og medisinske funksjoner, og tilpasset seg byens skiftende behov.

Bygningens navn kommer fra dens opprinnelige funksjon som kornlager (grani). Senere bruk satte spor: artilleriarsenaler og en reipfabrikk ble innredet, og i 1836-1837 tjente den som kolera-sykehus. Anna Maria Ortese skildret den siste bruken i Il mare non bagna Napoli: tilflukt for hjemløse familier i en delvis kollapset bygning.

Bygningen finnes ikke lenger: den ble revet i 1953, og på stedet ligger nå havnevirksomhet og den interne veiforbindelsen mellom havnen og motorveien. Ingenting av palasset kan besøkes; man kan bare peke ut den delen av Via Reggia di Portici der det sto, nær sjøkanten.

Bygningen ble revet i 1953 og ingenting er igjen: området brukes i dag til havnevirksomhet og den interne forbindelsen mellom havnen og motorveien. Den siste bruken, skildret av Anna Maria Ortese i Il mare non bagna Napoli, var som tilflukt for hjemløse familier etter bombingen i 1943.