San Bortolo, Kirkebygning i Vicenza, Italia.

San Bortolo, kirken og klosteret San Bartolomeo, lå utenfor Pusterla-porten i Vicenza; bare korsgangen står igjen, nå en del av byens sykehus. Kirken ble nesten helt gjenoppbygd fra midten av 1400-tallet, korsgangen ombygd trolig av Lorenzo da Bologna og klokketårnet hevet rundt 1540 av Giovanni da Porlezza og Girolamo Pittoni fra Pedemuro-verkstedet. Alterne hadde et bilde av Cima da Conegliano fra 1489, tre av Bartolomeo Montagna og Giovanni Buonconsiglios Nedtakelse fra 1495.

En liten kirke viet sankt Bartolomeus er dokumentert tidlig på 1200-tallet; i 1217 velsignet apostolisk administrator Nicolò Maltraversi grunnsteinen utenfor Vicenza. Regulære kanniker fra Sant'Agostino overtok på 1230-tallet, og i 1443 betrodde pave Eugenius IV klosteret til laterankannikene, som bygde kirken og korsgangen på nytt. Korsgangen består som del av det sivile sykehuset i Vicenza.

Navnet San Bortolo kommer fra sankt Bartholomeus, kirkens skytshelgen. Besøkende kan fortsatt merke klosterets nærvær i rommene som en gang huset religiøse fellesskap.

Kirken ligger sentralt i Vicenza og er tilgjengelig via byens hovedveier. Besøkende bør sjekke på forhånd om bygningen er åpen, da tilgangen kan være begrenset.

Bygningen viser en sjelden kombinasjon av kirke- og klosterarkitektur i en enkelt struktur, noe som gjenspeiler regionens religiøse livsstil. Denne doble funksjonen som sted for bønn og læring var typisk for Vicenza, men ses sjelden i dag.