San Rocco, Barokk kirke i Torino, Italia

San Rocco er en barokkirke i Via San Francesco d'Assisi i Torino, reist på en åttekantet plan; kuppelen og trommelen ble aldri fullført. Fasaden, klemt mellom nabohusene, ble bygget på nytt i 1890 etter tegninger av ingeniør Carlo Velasco, med to pilasterordener og i nisjene på hver side av inngangen statuene av San Rocco og Sant'Espedito satt inn i 1924. Inne bærer tjue parstilte søyler entablementet, trommelen og lanterninen, og i den freskomalte åttekantede kuppelen åpner åtte vinduer seg.

Byggingen startet i 1667 under arkitekt Francesco Lanfranchi etter at San Rocco-brorskapet hadde vokst ut av sitt tidligere hjem. Denne nye bygningen ga den voksende gruppen et dedikert rom for sine sammenkomster og sitt religiøse liv.

Broderskapet har navnet sitt fra sankt Rochus, som påkalles mot pesten, og fra formålet ved stiftelsen: å gravlegge forlatte lik. I 1620 reiste noen brødre til Arles for å skaffe en relikvie av helgenen, som senere ble lagt i en krystallurne gitt av Maria Cristina av Savoia under alterbordet. I det underjordiske kapellet minner innskrifter på veggene om borger- og handelsfamiliene som ble gravlagt der.

Fasaden er klemt inne mellom nabohusene i Via San Francesco d'Assisi; se etter de to nisjene med statuene av San Rocco og Sant'Espedito, satt inn i 1924. Kuppelen og trommelen ble aldri fullført. Interiøret domineres av en åttekantet kuppel med åtte vinduer, båret av tjue parstilte søyler.

I 1620 hentet brorskapet en Rochus-relikvie fra Arles, plassert i en krystallurne gitt av Madama Reale Maria Cristina under alterbordet. Brødrene gravla også forlatte lik: i det underjordiske kapellet ligger en parisisk syerske som ble tatt opp fra Po, og velstående familier hvis gravinnskrifter fortsatt står på veggene.