Castello Svevo of Rocca Imperiale, Middelalderslott i Rocca Imperiale, Italia

Castello Svevo i Rocca Imperiale er en firesidig festning med åtte tårn, hvorav fem runde, omgitt av krenelerte murer og en åtte meter dyp, men smal vollgrav. Fra den opprinnelige 1200-tallskjernen, tilskrevet Fredrik II, gjenstår et tårn, inngangsportalen, et spissbuet vindu i sandstein og skyteskår; kjerntårnet, den polygonale maschioen og tårnene stammer fra Alfons II av Aragoniens utvidelse i 1487.

Fredrik II av Schwaben grunnla borgen rundt 1225–1240 som rasteplass på reisene til og fra Sicilia og for å styrke makten over territoriet. I 1487 lot Alfons II av Aragonien bygge den ut med kjerntårnet, det polygonale tårnet og åtte tårn. I 1644, mellom 29. juni og 1. juli, beskyttet borgen innbyggerne under et tyrkisk angrep og ble ikke inntatt.

Navnet Rocca Imperiale kommer fra Fredrik II, som grunnla slottet; den opprinnelige kjernen hadde ett enkelt kvadratisk tårn. Vollgraven, åtte meter dyp men smal, fanget angripere som hadde tatt seg over yttermurene, som under det tyrkiske angrepet 29. juni–1. juli 1644 da slottet ikke ble inntatt. Inne har et rom kalt «sala dei supplizi» en jernring i taket, som antas å ha vært brukt til tortur.

Vestsiden beskyttes av en dyp kløft, så de bygde forsvarsverkene ligger på de andre sidene: en åtte meter dyp, men smal vollgrav med to vindebroer, og en mur som en gang knyttet seg til landsbyens murer ved Murorotto, Croce, Ospedale og klippen Scalella. Portalen og spissbuevinduet i sandstein er blant de få bevarte delene fra 1200-tallet.

Vollgraven er åtte meter dyp, men bevisst smal: den som tok seg over landsbyens murer og deretter slottets mur, ble sittende fast der nede uten plass til å manøvrere og utsatt for forsvarernes ild. To vindebroer fullførte fellen. Den ble prøvd i 1644, da tyrkere angrep landsbyen mellom 29. juni og 1. juli; slottet ble ikke inntatt.