Palazzo Michiel del Brusà, Gotisk palass ved Canal Grande, Cannaregio, Venezia, Italia

Palazzo Michiel del Brusà reiser seg ved Canal Grande i Cannaregio med en symmetrisk fasade av lys stein og stukk i tre nivåer. To vannportaler med mørkegrønne paneler åpner i grunnetasjen; over bærer to adelsetasjer quadrifore med treflikede gotiske blomster på hver bue, flankert av par av enkle spissbuevinduer med utstikkende balkonger. Et rødt tegltak med en liten sentral takkuppel kroner attikamezzaninen. Inne er stukk og fresker for det meste av Jacopo Guarana.

En ødeleggende brann i 1774 forårsaket av en ulykke med en tjenestepike ødela mye av bygningens interiør, men den opprinnelige fasaden overlevde flammene. Palasset ble nøye restaurert mellom 1777 og de påfølgende årene, og bevarte den gotiske fronten mens det som lå bak ble gjenoppbygd.

Navnet Michiel tilhører en venetiansk adelsfamilie som ga republikken tre doger, blant dem Domenico Michiel (1117–1130) og Vitale II Michiel (1156–1172), begge tvunget til å abdisere. Det venetianske ordet brusà, «brent», minner om brannen i 1774 forårsaket av en tjenestepikes uaktsomhet. En latinsk innskrift på fasaden nevner gjenoppbyggingen i 1777, finansiert av byen.

Palasset ligger mellom Palazzo Michiel dalle Colonne og Palazzo Smith Mangilli Valmarana, med hovedfasaden mot Canal Grande og en andre port i gateplan som åpner seg mot Strada Nova. Det eies av den nederlandske ideelle stiftelsen Global Art Affairs Foundation, så adgangen avhenger av utstillingene og arrangementene som holdes der. Den som kommer til fots via Strada Nova ser landinngangen; fasaden mot vannet ses fra kanalen.

Tre medlemmer av Michiel-familien som bodde her tjente som doge i Venezia, og to av dem ble tvunget til å gi opp makten. Denne uvanlige politiske historien knyttet til palasset gjør bygningen til et vindu inn i de komplekse kampene mellom mektige familier som formet Venezia.