Porta Sole, middelaldersk byport i Perugia, Italia

Porta Sole, også kalt Arco dei Gigli, står i Via Bontempi og vender mot øst: en steinport med grov murbase gjennombrutt av en høy spissbue, og over den en teglfasade med seks vinduer med lyse luker i to rader av tre, et sjuende lavere til venstre og små firkantede åpninger ved taket. Til høyre slutter en lavere murstrekning seg til; porten hører til Perugias etruskiske bymur.

Porten tilhører Perugias etruskiske murring, som gikk fra via della Viola via den gamle Porta Sole til via della Pazienza og Arco di Augusto. Middelalderske ombygginger fjernet steindekorasjonene. På 1300-tallet ble stedet befestet som en militær citadell, som ble revet etter et folkelig opprør i 1376. Navnet Arco dei Gigli kommer fra våpenmerket pave Paul III Farnese lot sette opp der.

Porten kalles også Arco dei Gigli eller dei Montesperelli, og navnet Porta Sole tilhørte først to andre, nå forsvunne porter. Bydelens våpen er en sol, valgt fordi denne delen av byen vender mot øst; bydelens hvite minner om melet fra møllene ved Tiberen. I bydelen lå kamaldulensernes kloster, derfor viste matriklene av og til bilde av den hellige Romuald.

Porten står i Via Bontempi, vendt mot øst, og spissbuen er åpen for fotgjengere som går mellom gaten og den opplyste smuget på den andre siden. Steinfoten og den øvre teglfasaden med vinduslukene sees best fra gatesiden, der også den tilstøtende muren til høyre er synlig.

Navnet Porta Sole er uoffisielt, men mye brukt blant peruginerne: det betegnet først en monumental port øverst i via Alessi, som nå er borte, og deretter en eldre bue, trolig ved dagens via del Sole, byens høyeste punkt på 493 moh., der et utsiktspunkt vender mot Assisi og Valle Umbra. Dante nevner Porta Sole i ellevte sang av Paradiset.