Ca’ del Duca, Palass i San Marco-distriktet, Venezia, Italia

Ca' del Duca er et palass med tre fasader: en mot Canal Grande, en mot Rio del Duca og en mot Corte del Duca. Hovedfasaden fra 1800-tallet virker ufullstendig; de bevarte eldre elementene – to kraftige søyleskaft, en sokkel av diamantformet rustika, vannportalene og vinduene i første etasje – pryder sidefasaden mot Rio del Duca.

Marco Corner, far til Caterina Cornaro, ga Bartolomeo Bon oppdraget med et palass stort nok til byens største mottakelsessal. Ennå uferdig ble det solgt i 1461 til Francesco Sforza, som lot Filarete gjøre en storslått ombygging; Venezia eksproprierte det deretter på grunn av rivaliseringen med Milano. Et andre forslag av Jacopo Sansovino for prokurator Vittore Grimani ble aldri realisert.

Palasset kalles også Ca' del Duca Sforza, og gårdsplassen ved landdøren er Corte del Duca, også kalt Corte del Duca Sforza. På 1520-tallet brukte Tizian den uferdige bygningen som atelier og malte der mange lerreter for Dogepalasset. I 2011 huset det Luxembourgs paviljong under Veneziabiennalen.

Bygningen ligger i et travelt distrikt med butikker, restauranter og gangområder i nærheten. Man ankommer til fots via broer siden biler ikke kjører i denne delen av byen.

Palassets hovedfasade stammer bare fra 1800-tallet og virker synlig ufullstendig; de bevarte eldre elementene – to mektige søyleskaft, en sokkel med diamantkvader, vannportalene og vinduene i første etasje – sitter alle på sidefasaden mot Rio del Duca, ikke mot Canal Grande.