Ancien fort de Pattacreuse, befestning i Val-Cenis, Frankrike

Ancien Fort de Pattacreuse er et forfallen polygonalt batteri bygget mellom 1887 og 1889 på 2 395 meters høyde på toppen av Monte Pattacroce. Det hadde en vollgrav på tre sider, en buet inngangsportal med en langstrakt kaponier og seks kanonseksjoner atskilt av traverser. Tolv 12 GRC/Ret-kanoner sto i barbett, åtte rettet mot nordvest og fire mot nordøst.

Bygget mellom 1887 og 1889 på toppen av Monte Pattacroce på 2395 m skulle batteriet stanse en fremrykking fra Colle del Piccolo Moncenisio, etter fortene ved Mont Cenis. De høyere franske fortene Mont Froid og Petit Turrà gjorde det sårbart, så i 1904-1905 ble kanonene flyttet til Batteria Paradiso. Stedet forble bemannet, fikk et hulebatteri (B5) i Vallo Alpino, og i 1944-1945 satte tyske og RSI-mannskaper opp fem 149 mm-kanoner. Området tilfalt Frankrike gjennom Paris-traktaten i 1947.

Fortets nav lever videre i to former, Batteria Pattacroce på italiensk og Ancien fort de Pattacreuse på fransk, et spor etter at Mont Cenis-området ble overført til Frankrike i 1947. Ennå kan man skimte den elliptiske kaponieren ved siden av den tidligere hovedinngangen og de grå steinkilene som rammet den inn.

For å nå fortet kreves en fottur på rundt 14,5 kilometer tur og retur fra parkeringsplassen ved Saint Barthelemy-kapellet. Turen krever moderat kondisjon på grunn av høyden og det bratte terrenget, men den er overkommelig for dem som er vant til fjellturer.

Under 1800-tallsbatteriet gravde den italienske hæren ut hulebatteriet B5, en del av Vest-Alpevollen, bestykket med tre kanoner 75/27 Mod. 1906. I 1944-1945 ble fem 149 mm-kanoner plassert på det gamle batteriets stillinger, bemannet av tyskere og menn fra RSI som deltok i kampene rundt Mont Froid i mars og april 1945.