Funivia di San Luca, Taubane i Bologna, Italia.

Funivia di San Luca var et taubanesystem i drift fra 1931 til 1976 mellom Bolognas Ghisello-område, nær krysset mellom via Porrettana og via Andrea Costa, og helligdommen Madonna di San Luca. Det var en pendeltaubane på 1 328 meter med to kabiner for 20 personer, som overvant 220 høydemeter i to spenn båret av én enkelt 25 meter høy betongpylon. Stasjonene hadde ingen groper for kabinene fordi kablene hadde svak helling.

En første bergbane, foreslått av ingeniør Alessandro Ferretti i 1882, gikk i 1888 men stengte i juli 1889. Selskapet SACEF bygde taubanen, som ble testet i 1930 og åpnet 21. april 1931; den ble offisielt innviet 14. mai med minister Costanzo Ciano til stede. Den stengte i september 1944 på grunn av krigen, gjenåpnet 8. april 1950 og gikk til 7. november 1976, deretter ble den demontert.

Området ved nedre stasjon kalles fortsatt Funivia, etter taubanen som lå der. Innbyggerne på Colle della Guardia brukte den som kollektivtransport ned til byen, sammen med turister og pilegrimer på vei til helligdommen. Den øvre stasjonen og den 25 meter høye betongpilaren er fortsatt synlige nær helligdommen.

Banen finnes ikke lenger: siste driftsdag var 7. november 1976, og anlegget ble senere demontert. Nedre stasjon lå i Ghisello ved krysset mellom via Don Luigi Sturzo, via Porrettana og via Andrea Costa, der trikkelinje 11 kom frem. Den forlatte, men fortsatt synlige øvre stasjonen nær helligdommen og den 25 meter høye betongpilaren kan sees på åsen. Nedre stasjon er gjort om til boligblokk uten vesentlige endringer i strukturen, og Bologna-strøket rundt heter fortsatt Funivia.

Nedre stasjon lå i Ghisello, ved dagens kryss mellom via Don Luigi Sturzo, via Porrettana og via Andrea Costa, der trikkelinje 11 endte. Bydelen i Bologna heter fortsatt Funivia etter den historiske taubanen. Linjen var 1328 m lang, hadde to spenn og én enkelt betongpylon på 25 m; stasjonene manglet groper for kabinene fordi kablene hadde liten helling.