Church of Saint John of Verdara, Tidligere kloster i Padova, Italia

Kirken San Giovanni di Verdara er en tidligere romersk-katolsk kirke i Via San Giovanni di Verdara i Padova. Den østvendte gavlfasaden har bevart gotiske åpninger, blant annet et rosevindu omrammet av flikete buer; sideveggene er delt opp av dype blindbuer. Interiøret, som en gang hadde tre skip, er delt opp for sykehusbruk, og sør for kirken står klosterbygningene med to korsganger.

Kirken fantes allerede i 1219 som gudshus for et priorat av hvite benediktinermunker, i et område som ble kalt «viridaria» på grunn av vegetasjonen. I 1431 ga pave Eugenius IV hele klosteret i kommende til nevøen kardinal Antonio Correr, som i 1436 overlot det til Laterankanikerne; de lot Lorenzo da Bologna og Giuliano da Porlezza bygge ut kirken og klosteret. Det ble et abbedi i 1566, ble opphevet av Republikken Venezia i 1783, gikk kortvarig til jesuittene i 1852 og ble gjort om til militærsykehus etter 1866.

Navnet Verdara kommer fra «viridaria», den frodige vegetasjonen i området der benediktinernes priorat oppsto. Mellom 1500- og 1700-tallet trakk kannikenes kunst- og boksamling, beriket med Pietro Montagnanas fond og i 1711 med Marco Mantova Bonavides' samling, til seg humanister som Pietro Bembo, en hyppig gjest.

Anlegget tilhører i dag den italienske hæren som kasernen «De Bertolini», sete for Padovas militære rettsmedisinske avdeling, og området er derfor stengt for publikum. Kirkefasaden er fortsatt delvis synlig fra Via San Giovanni di Verdara, der inngangen har nummer 123.

Kirkefasaden viser fortsatt gotiske åpninger, blant dem et rosevindu omgitt av flikete buer; resten av bygget er senere, kanskje fra 1600-tallet. Den vestlige apsiden stikker tydelig ut og ender i polygon plan, og ved siden av står foten av et klokketårn som ble nesten helt revet etter 1866.