Ca Bembo, renessansepalass i Dorsoduro i Venezia, Italia

Ca Bembo er et palass fra 1500-tallet ved rio San Trovaso i sestieren Dorsoduro i Venezia, ikke ved Canal Grande. Bak bygningen ligger en stor hage med en brønnkarm av istrisk stein, hugget med Barbarigo-familiens våpen og tilskrevet Antonio Rizzos verksted. Fasaden, som ble fornyet på 1550-tallet under Agostino Barbarigo, har en portal som tilskrives Jacopo Sansovino og en piano nobile med en blanding av doriske og korintiske kapiteler.

Stedet tilhørte Barbarigo-familiens Dorsoduro-gren, dokumentert langs San Trovaso-kanalen fra 1374 og delt i 1464 mellom sønnene til Francesco "il Ricco" Barbarigo, der det gikk til Girolamo. På 1550-tallet lot hans sønnesønn Agostino Barbarigo gjenoppbygge palasset ved Jacopo Sansovino og bestilte fresker til fasaden av Tintoretto. Etter at Pietro Barbarigo døde barnløs på Korfu i 1618, gikk palasset til familiene Marcello og deretter Sangiantoffetti.

Navnet Ca' Bembo har ingen klar forbindelse til familien Bembo: palasset tilhørte Barbarigo-grenen i San Trovaso, deretter Marcello og Sangiantoffetti, kjøpmenn fra Crema som ble adlet for å ha finansiert krigen om Kreta. Sangiantoffetti lot interiørene dekorere på nytt med allegoriske fresker av den paduanske maleren Costantino Cedini, som fortsatt finnes.

Ca Bembo ligger ved rio San Trovaso i Dorsoduro, ikke ved Canal Grande, og nås til fots gjennom smugene snarere enn med vaporetto. Bygningen huser Ca' Foscari-universitetets språkavdeling, og interiørene er normalt stengt for besøkende. Den store hagen bak palasset ble stengt på grunn av mistanke om forurensning, og senere prøver påviste dioksin.

Navnet har ingen forbindelse med familien Bembo: palasset tilhørte Barbarigo-slektens Dorsoduro-gren, kalt de Osso Duro, dokumentert langs San Trovaso-kanalen fra 1374. I hagen bak palasset står en brønnkarm av istrisk stein med Barbarigo-våpen, tilskrevet Antonio Rizzos verksted og datert til slutten av 1400-tallet.