Villa d'Elboeuf, Barokkvilla i Portici, Italia

Villa d'Elboeuf er et rektangulært barokkslott i Portici ved Granatello-havnen, oppført 1711–1713 av Ferdinando Sanfelice og Cristoforo Schor på en tidligere klosterbygning. Opprinnelig hadde det to etasjer, en loggia mot Vesuv og to havterrasser, en mot Torre del Greco og en mot Napoli. Havfasaden hadde to portaler med en elliptisk dobbelttrapp med balustrade av marmor og piperno; senere ble to etasjer tilføyd.

Emmanuel Maurice av Lothringen, prins av Elbeuf, fikk i 1709 bruksretten til en del av et kloster ved Granatello og i 1711 full eiendomsrett etter å ha betalt for et nytt kloster. Villaen ble reist mellom 1711 og 1713 av Ferdinando Sanfelice og Cristoforo Schor på en eldre klosterbygning. I 1716 solgte Elbeuf den for 11 000 dukater til Giacinto Falletti Arcadi, hertug av Cannalonga, som gjorde de bakre frukthagene om til en hage med eksotiske planter. Karl av Bourbon kjøpte den i september 1742 sammen med 177 marmorbyster og mange antikke søyler og statuer fra Herculaneum.

Villaens navn kommer fra Emmanuel Maurice av Lothringen, prins av Elbeuf, som lot bygge den 1711–1713. Karl VII brukte den senere som sjøanneks til det kongelige anlegget i Portici, med en bro mellom de to hagene, og lot anlegge peschiere reali på terrassen: kunstige bassenger fylt med sjøvann der han kunne fiske. Derfor ble fiske forbudt i hele havnen Granatello.

Villaen er en ruin: tak, innvendige skillevegger og marmorbalu stene på utetrappene er borte, og bygningen er inngjerdet, så den ses fra utsiden og betres ikke. Den ligger ved jernbanen Napoli-Portici nær Granatello-havnen; i februar 2014 raste en del av ytterveggen langs sporene ned på skinnene.

Kong Karl III søkte ly her under en storm i 1738 og ble så grepet av omgivelsene at han bestemte seg for å bygge det kongelige palasset i Portici rett ved siden av. Det uplanlagte stoppet kom til å forme utviklingen av hele kysten.