Tomb of Giovanni and Piero de' Medici, Renessansegrav i San Lorenzo, Firenze, Italia

Gravmonumentet over Giovanni og Piero de' Medici er et verk i marmor, bronse, porfyr og serena-stein av Andrea del Verrocchio, plassert i rommet mellom venstre tverrskip og Gamle sakristi i San Lorenzo i Firenze. Porfyrsarkofagen hviler på en sokkel med løveføtter og bronseranker, med en medaljong av grønn serpentin i en bronskrans i midten. Et bronsgitter som etterligner et flettet tau dekker åpningen, og lokket bærer akantusblader og en liten topp.

Lorenzo de' Medici bestilte graven av Andrea del Verrocchio for sin far Piero, død i 1469, og sin onkel Giovanni, død i 1463; verket ble fullført i 1472. Verrocchio fulgte den renessansemessige buegravtypen fra Bernardo Rossellinos Bruni-monument og Desiderio da Settignanos Marsuppini-grav, men plasserte sarkofagen under en bue mellom to rom under Medici-patronat i stedet for mot en vegg.

Gravmonumentet ligger i passasjen mellom venstre tverrskip og Gamle sakristi, begge under Medici-patronat, slik at familien plasserte sine døde på grunn den kontrollerte. Bronsegitteret etterligner et tvunnet tau, og sokkelen hviler på ekte skilpadder, et motiv hentet fra Pollaiuolos Herkules og Antaios. Den grønne serpentinmedaljongen følger tabernakelet i Santa Maria a Peretola og Luca della Robbias Federighi-grav.

Gravmonumentet står ikke i selve Gamle sakristi, men i mellomrommet mellom venstre tverrskip (Relikviekapellet) og Gamle sakristi, under buen som forbinder de to rommene. Man finner det fra tverrskipssiden, der bronsegitteret formet som et flettet tau skjermer åpningen; lyset som faller gjennom maskene treffer porfyr og serpentin.

Gravmonumentet unngår helt figurative skulpturer og relieffer som var vanlige i andre minnesmerker, og stoler i stedet kun på farget stein og geometrisk form. Denne minimalistiske tilnærmingen var radikal for sin tid og viser hvordan avantgardistiske renessansekunstnere kunne tenke om å hedre de døde.