Sanctuary of San Pancrazio, Nygotisk helligdom i Pianezza, Italia

San Pancrazio-helligdommen er et nygotisk gudshus med spissbuer og vertikale linjer som er typiske for stilen. Den arkadeformede gangen støttes av 44 søyler som spenner over omtrent 50 meter, og et malt hvelv som viser Gjenløseren kroner apsisen.

Ifølge folketradisjonen går helligdommen tilbake til 12. mai 1450, da bonden Andrea Casella kuttet av kona benet med ljåen; benet vokste tilbake etter et løfte til sankt Pancratius, og en votivsøyle og et kapell fulgte. I 1640 skjenket markien av Pianezza, Carlo Emanuele Giacinto di Simiana, et kloster til de barbeinte augustinerne, og den første kirken ble bygget 1647-1657 etter tegninger trolig av Francesco Lanfranchi. Etter den napoleonske opphevelsen i 1801 overtok pasjonistene i 1886; dagens kirke av Amedeo Bono erstattet i 1949 den forfalne barokkkirken og sto ferdig i 1995.

Helligdommen forvaltes av pasjonistenes kongregasjon siden 1886. Den 9. september feires Madonna della Cintura, en andakt augustinerne innførte her i 1771, dagen etter Marias fødsel. Hver 12. mai holdes en messe klokken tre om natten til minne om underet i 1450.

Åpenbaringskapellet ligger i den nordøstlige delen av anlegget, med inngang gjennom en smijernsport i høyre sideskip. Innenfor fører et rom viet helgenen gjennom to korridorer fylt av votivgaver til den underjordiske krypten. Søylegangen med 44 nygotiske buer ble tegnet av Lorenzo Basso mellom 1920 og 1924.

Åpenbaringskapellet i den nordøstlige delen av anlegget ble fullstendig ombygd av Lorenzo Basso i 1937, med åttekantet kuppel og lykt; man kommer inn gjennom en kunstferdig smidd port i høyre skip. Innenfor fører salen for helgenen gjennom to korridorer fylt av votivgaver til den underjordiske krypten.