San Calogero, Mindre basilika og helligdom i Sciacca, Italia

San Calogero er en kirkebygning påbegynt i 1530 på Monte San Calogero over Sciacca, som erstattet en mindre kirke som betjente syke og pilegrimer. Kirken ble innviet i 1644 og har på høyalteret en statue av den hellige Calogero, bestilt i 1535 hos Antonello Gagini i Palermo og levert i 1538 av sønnen Giacomo uten bueskytterfiguren som kontrakten foreskrev. Helgenen bærer eremittdrakt, holder Bibelen og har hinden ved sin side.

På toppen sto en liten kirke og en grotte knyttet til eremitten San Calogero, dit pilegrimer klatret for dampene. På slutten av 1400-tallet innredet noen munker et lite sykehus på åsen. Biskop Mariano Manno startet den nåværende basilikaen i 1530; arbeidet fortsatte under prioren Gregorio Gallitano (1571-1623) og den ble innviet i 1644. I 1948 gikk helligdommen til franciskanerne i tredje orden, i 1953 ble den sogn og i 1979 mindre basilika.

Helligdommen er oppkalt etter den hellige Calogero, eremitten som ifølge tradisjonen hvilte i grotten under kirken. En majolika på et lite alter viser ham som gammel, til høyre en hind skadet i halsen og til venstre en knelende bueskytter i bønn. Statuens trekasse er fra 1700-tallet.

Stedet ligger på en ås og kan nås fra sentrum ved å klatre opp trapper og stier. Planlegg for omtrent en time hvis du vil besøke og ta hensyn til klatringen.

Grotten knyttet til sankt Calogerus ligger under dagens kirke og ble tidligere nådd gjennom et hull på omtrent 1,5 meter i bredden, der man bare kunne komme frem krypende. En majolika på et lite alter viser den gamle helgenen, med den sårede hinden til høyre og den knelende bueskytteren til venstre.