Pieve di San Zaccaria, Romansk pieve i Rocca Susella, Italia

pieve di San Zaccaria er en romansk kirkebygning med en fasade av vekslende sandsteins- og teglbånd. Interiøret er preget av skulpturerte kapiteler og relieffdekorerte portaler som former den arkitektoniske karakteren.

Pieven ble trolig bygget i første halvdel av 1100-tallet av comacinske mestere og er første gang dokumentert i 1561. Som hovedpieve styrte den frem til 1700 sognene Sant'Eusebio, Montesegale, Sanguignano, San Giovanni di Piumesana, Groppo, Susella og Godiasco. I 1820 ble den redusert til et enkelt sogn, og mesteparten av bygningen ble senere avvigslet og brukt til landbruksformål.

Navnet San Zaccaria viser til kirkens vigsel; som Capo-Pieve hadde den frem til 1700 sognene Sant'Eusebio, Montesegale, Sanguignano, San Giovanni di Piumesana, Groppo, Susella og Godiasco under seg. Rundt 1900 malte Voghera-maleren Edoardo Cerutti i lunetten, som mosaikkimitasjon, en scene fra sankt Sakarias liv; lunetten er i dag uten dekorasjon.

Kirken ligger i Ardivestra-dalen i Rocca Susellas område og nås via lokale veier; bygningen er orientert med fasaden mot vest. Store deler av bygget er avsakralisert og brukt til landbruk, så interiøret er ikke sikkert besøkbart. Det sørlige skipet, gjenoppbygd på 1900-tallet, er dekket av tak og rommer en steintrapp ned til et hvelvet kjellerrom.

Det sørlige sideskipet ble gjenoppbygd på 1900-tallet etter at prestegården ble revet; en steintrapp fører der ned til et rom med uregelmessige steinhvelv, trolig kjelleren til prestegården fra slutten av 1500-tallet. Rundt 1900 malte kunstneren Edoardo Cerutti fra Voghera en scene fra sankt Sakarias' liv i lunetten som falsk mosaikk, nå tapt.