San Pietro a Ripoli, Romansk kirke i Bagno a Ripoli, Italia

San Pietro a Ripoli er en romansk kirke i Bagno a Ripoli med karakteristiske trekk som solide steinmurer og avrundede buer. Bygningen inneholder også en døpefont laget av antikke romerske materialer, som sporer dens lange historie.

Den første sikre opplysningen er fra 31. mars 966, da eiendommer i dens område ble leid ut til Firenze-kapittelet; et dokument fra 790 nevner allerede en Plebs Sancti Petri sito Quarto, ved den fjerde milen fra Firenze. Et fellesskap av regulære kanniker fikk privilegier av pave Nicolaus II i en bulle av 24. november 1059; kort etter mistet pieven selvstendigheten til klosteret San Miniato al Monte, bekreftet av pave Lucius III i 1184. I 1932 startet arkitekten Luigi Zumkeller restaureringer som fjernet pussen innvendig, tok bort barokke tilføyelser og gjenopprettet det romanske utseendet.

Navnet Quarto i middelalderske dokument viser til kirkens beliggenhet ved fjerde mil fra Firenze, langs veien som fulgte den antikke Via Cassias trasé. Et lekbrorskap viet Det hellige kors finansierte interiørutsmykningen: i 1320 ble den første venstre søylen malt med Johannes, i 1359 den tredje med Stefanos steining. En innskrift fra 1371 på den femte venstre søylen minner om byggingen av dåpskapellet.

San Pietro a Ripoli ligger i sentrum av Ripoli sognkompleks, nær kommunegrensen mot Firenze i området Sorgane, langs den middelalderske traseen til den antikke via Cassia. Foran fasaden står et gotisk portrom, og på venstre side reiser klokketårnet seg; inngangsportalen er fra renessansen og erstattet den opprinnelige romanske portalen.

Dåpskapellet ble bygget i 1371, slik en innskrift på den femte søylen til venstre forteller. I samme skip finnes et ciborium i marmor fra andre halvdel av 1400-tallet og et utskåret marmorpanel med blomstermotiver og steininnlegg fra slutten av 1100-tallet.