Pieve di San Paolo, Romansk kirke i Capannori, Italia

Pieve di San Paolo er en romansk kirke i Capannori med tre skip, en gavlfasade, pilastre og neoklassiske elementer langs sidene med et klokketårn plassert foran. Strukturen ligger en meter over gatenivå for å beskytte mot flom fra den nærliggende Serchio-elven.

Den eldste pieven i Capannori-området ble delvis ødelagt av goterne rundt 405 og trolig gjenoppbygd av San Frediano, biskop i Lucca 561–589. Den ble ombygd rundt 1200 (fasade, skipets sider, klokketårnet med årstallet 1246) og fikk på 1600-tallet to sidearmer, koret og frontportikoen.

Hovedalteret av hvit og gul Carrara-marmor er fra 1773, ikke 1733. Sidealtrene har malerier som tilskrives Agostino Marti: Johannes Evangelisten (1734, til høyre) og den lesende Andreas, med den ubesmittede unnfangelse hugget ut på samme alter (1760, til venstre). Ærbødigheten for den ubesmittede unnfangelse her er eldre enn dogmet fra 1854.

Kirken, klokketårnet og prestegården ligger minst én meter over det gamle gatenivået, hevet mot Serchio-flommer, og inngangen nås via trinn. Den to nivåer høye gresshagen anlagt 1865–1903 forbindes av en marmortrapp.

Klokketårnet bærer årstallet 1246 og er 28 meter høyt; det begynner i stein og fortsetter i tegl opp til en krenelert topp, et minne om bruken som forsvarsverk. I 1914 styrtet en krenelering, trolig truffet av lynet, ned på kirken og skadet taket, og deretter ble det satt opp et lynavleder.