Porta Santa Croce, Bypgate i Padova, Italia

Porta Santa Croce er en byport fra renessansen i den sørlige delen av Padovas gamle bymur, bygget tidlig på 1500-tallet. Den har form som en romersk triumfbue med store korintiske pilastre i stein, en overbygd terrasse over åpningen og et tunnhvelv innvendig med teglsteinsvegger.

Porta Santa Croce erstattet en port fra Carraresi-tiden fra 1372, som lå lenger tilbake langs det gamle Bacchiglione-løpet og hadde et åttekantet tårn som ble revet i 1787. Den nåværende porten ble reist etter beleiringen av Padova i 1509, med utgangspunkt i Andrea Grittis rapport fra 1517 og Fra Giocondos planer; tegningen tilskrives Sebastiano Mariani da Lugano. Den tilstøtende bastionen er fra 1554.

Navnet Santa Croce, knyttet til den sørlige bydelen og kirken der, går tilbake til Carrarese-tiden: i 1372 lot Francesco III, kalt "Il Vecchio", reise jordvoller for å beskytte borghiene i sør og øst, blant dem Santa Croce og Ognissanti, der alle borgere arbeidet, og mellom 1374 og 1377 ble befestningene fullført i murverk. Den nåværende porten, av Sebastiano Mariani da Lugano etter et triumfbueskjema, ble bygget etter 1517 i Venezias bastionsystem; på yttersiden sitter steinplaten med innskriften "MEMORANDUM DI VITTORIO EMANUELE II I LIBERATORI".

Porta Santa Croce står på den sørlige strekningen av Padovas 1500-tallsmur, der det tilstøtende bålverket ble lagt til i 1554. Den vender mot det tidligere glaciset, det en mil brede ryddede beltet etter 1509 for å oppdage fiender; innsiden åpner mot det historiske sentrum.

Portens utforming av Sebastiano Mariani da Lugano følger modellen fra den romerske triumfbuen, en form som ble valgt for å uttrykke Venezias politiske og militære makt. Den tilstøtende bastionen ble lagt til i 1554 og fullførte forsvarsanlegget.